Teak er et viktig treslag i plantasjer over hele verden. I Tanzania er det plantet i flere plantasjer i både offentlig og privat regi. Når klima og jordbunn ligger til rette for det kan det i Tanzania produseres teak tømmer av svært god kvalitet. Teak sine miljøkrav og historikk i Tanzania beskrives. For å undersøke i hvilken grad faglige tilrådinger har blitt fulgt i offentlige og private plantasjer i Tanzania, ble to plantasjer, en offentlig og en privat valgt ut for nærmere undersøkelse. I hver plantasje ble det foretatt feltmålinger av planteavstand og null-ruter. I hver plantasje ble plantasjens leder intervjuet etter en mal med kvalitative spørsmål. I tillegg fikk jeg forvaltningsplanen for plantasjene. Ti arbeidere og bønder i de to plantasjer ble intervjuet etter en mal for disse intervjuer også. Det virket klart at det beste opplegg var i den offentlige plantasjen, hvor både salg av tømmer på rot var godt organisert og plantningene ble godt tatt vare på ved at et system for intercropping med særlig mais mellom de unge teakplantene var innført. Denne metoden sikrede god beskyttelse mot ugress samtidig som plantasjen fikk et godt og positivt samarbeid med lokalbefolkningen. I den private plantasjen var lokalbefolkningen i mindre grad involvert og kontakten mellom plantasjeeierne og lokalbefolkningen var dårligere. Teak er utvilsom et treslag som egner seg godt på klimatisk og jordbunnsmessig gode lokaliteter i Tanzania, men det er et klart inntrykk at disse ikke bør være for store, både av hensyn til mulige skadegjørere, men også for å kunne ha et tett samarbeid med lokalbefolkningen. Dette kan kombineres med kvalitets planter fra en sentral planteskole som leverer til bønder og mindre skogeiere for «out-cropping». Dette bør koordineres slik at det blir nok totalt volum til å ha effektiv skjøtsel og drift, enten ved mindre blokker med teak plantes over et stort areal av en offentlig eller privat virksomhet, eller ved kooperativ drift med mange eiere. Rett før feltarbeidet til denne oppgaven ble utført, ble en del av den private plantasjen brent ned av lokalbefolkningen, noe som forsterker inntrykket av et mindre godt forhold mellom eiere og lokale.